Det meste av nasjonalparken ligger over tregrensa, og består av flyer og runde topper opp mot 1700 meters høyde, med Storhøe 1716 moh. som høyeste punkt. Landskapet rundt de høyeste toppene har et arktisk preg, med spor etter permafrost. Området er lite tilrettelagt, men det går en T-merket sti mellom Gautåseter og Grimsdalshytta, og de historiske ferdselsårene Kongevegen og Pilegrimsleden over Dovrefjell.
Villrein
I Dovre nasjonalpark lever en av de siste opprinnelige villreinstammene i Europa. Fjellets nomade har vandret i disse områdene i over 10 000 år, og nordmenn har jaktet rein i mer enn 300 generasjoner. Villreinen er ekstremt hardfør og tilpasningsdyktig til naturlige utfordringer som vær og føre, men er veldig sårbar for menneskelig forstyrrelser. Vår aktivitet og ferdsel påvirker dyras mulighet til å vandre dit de skal, om det er til kalvingsområder, sommer- eller vinterbeiter. Derfor er stier og merkede skiløyper tilrettelagt slik at noen av villreinens leveområder skal få ligge mest mulig i ro. Hvis du får øye på villrein er det viktig at du stopper opp, og trekker deg tilbake.
Landskap
Landskapet i Dovre nasjonalpark består av rolige landskapsformer med viddepreg. Bergarter som grønnstein og svart fyllitt gir rikelig med næring til jordsmonnet. Nasjonalparken ligger innenfor Trondhjemsfeltet, som består av næringsrike bergarter. Berggrunnen er skifrig, den forvitrer lett og gir opphav til et produktivt jordsmonn rikt på plantenæringsstoffer.
Historie
Det har blitt drevet utstrakt fangst av villrein i Dovre nasjonalpark helt tilbake til da de første menneskene kom til området. I flere tusen år var vi avhengige av villreinen for å overleve. Grunnlaget for fangsten var villreinen sine årlige trekk mellom vinterbeiter i innlandet og sommerbeiter i mer kystnære strøk. Det historiske, store villreintrekket er gått ut av bruk, fordi ulike inngrep og ferdsel har splittet villreinen sitt leveområde opp i mindre og isolerte områder. Det jaktes fortsatt villrein i Dovre nasjonalpark, men med et begrenset antall jaktkort i en liten måned i perioden august-september.
Fra middelalderen og fram mot vår tid har Dovre og Dovrefjell vært en kjent (men fryktet) ferdselsåre mellom Oslo og Nidaros. I middelalderen ble ferdselsvegene over Dovre og Dovrefjell brukt av en ny gruppe reisende – pilegrimene. De var på reise til Olav den helliges skrin i Nidaros. I 1997 åpnet Pilegrimsleden – en vandringsrute som gir en mulighet til å gå i pilegrimenes fotefar. Standarden på denne ferdselsåren er utviklet med tiden, fra stier, rideveger og til moderne vegbygging som tok til på 1700-tallet. «Pilegrimsleden» og «Kongevegen» er ulike navn som er brukt som på denne ferdselsvegen.
Sør for Dovre nasjonalpark ligger Grimsdalen med en rik seterhistorie. Tilsvarende finner du også på Dovrefjell, nord for Dovre nasjonalpark.
Flora
Botanisk sett er det stor forskjell på Dovre nasjonalpark og Rondane nasjonalpark. Sør for Grimsdalen i Rondane nasjonalpark er det sparagmitt i grunnen, som forvitrer sakte og gir lite næring til planteartene. I Dovre nasjonalpark består berggrunnen av kambriumsiluriske bergarter. Disse forvitrer lett og danner grunnlag for et rikt planteliv. Dovre og Grimsdalen er kjent for sin fjellflora. De siste hundre årene er det i disse fjellområdene funnet flere arter som har sitt eneste voksested her. Mange av dem er sjeldne og sårbare, og nasjonalparken har blant annet de eneste sørnorske fjellforekomstene av finnmarksrørkvein og store bestander av stivsildre og grynsildre. Under finner du en oversikt over noen av de mer vanlige artene du kan finne i området.
Issoleie (Ranunculus glacialis)
Høyt oppe i fjellet, der det bare er grus og naken steingrunn, der andre planter må gi opp – der finner vi issoleia. Den høyest voksende blomsterplanten i Norge, funnet 2370 moh. på Galdhøpiggen. Navnet glacialis – den som vokser ved isen – forteller oss at dette er en hardfør art. Planten bruker flere år fra spire til frøsetting. Tidlig i blomstringen er kronbladene hvite, men etter befruktningen ”rødmer” blomsten og kronbladene blir rødlige.
Kvitkrull (Cladonia stellaris)
Mange steder ligger den som et hvitt teppe og preger landskapet i det næringsfattige jordsmonnet i og rundt Rondane nasjonalpark. Kvitkrullen har stor betydning som næring for rein, spesielt vinterstid. Reinen har mikroorganismer i fordøyelsen som gjør at den kan utnytte opptil 90% av karbohydratene i laven. Kvitkrullen har tidligere vært sanket og brukt som tilleggsfor til husdyr, men de kan bare utnytte opptil 50% av næringsinnholdet. Den brukes også til dekorasjoner.
Rypebær (Arctous alpinus)
En dvergbusk du finner i fjellet i hele landet – artsnavnet «alpinus» betyr «som hører til på fjellet». Den vokser på rabber hvor det er tynt snødekke. Tidlig på høsten får bladene en kraftig dyp rødfarge som farger landskapet. Planten er også kalt Trollbær og Trollkjerringbær. De sorte bærene kan brukes til matlaging – for eksempel rypebæreddik.
Dovrerublom (Draba dovrensis)
Mellom Rondane og Grimsdalen går det et viktig geologisk skille. Berggrunnen i Grimsdalen består av bergarter som lett forvitrer, da frigjøres mineraler og andre næringsstoffer plantene trenger. Det er en av grunnene til at Grimsdalen er så rik på planter og noen av dem er svært sjeldne. Dovrerublom er en av disse. Den er sjelden, men i Grimsdalen kan du se den i vegkanten. Små tuer, hvite blomster med fire kronblader – da kan det være Dovrerublom – særlig hvis du er ved Verksessetrene.
Dovrerublom.
Fugler
I ornitologisk sammenheng har Dovre nasjonalpark et stort mangfold. I gode smågnagerår er fjellvåk, fjelljo og jordugle vanlige i nasjonalparken. De få vannene og myrene i parken har et rikt fugleliv. Her finner du blant annet artene bergand, toppand, svartand, sjøorre, havelle, sandlo, temmincksnipe, myrsnipe, svømmenipe og dobbelbekkasin.
De øde fjellområdene i nasjonalparken er også viktige hekkeplasser for fugler, blant annet sårbare arter som kongeørn og jaktfalk. Begge disse artene står på den norske listen over sårbare eller truede arter, og det er viktig å huske at de er ekstra sårbare for forstyrrelse tidlig i hekkeperioden. Fra påsken og utover må vi ta hensyn hvis vi ser rovfugl. Dersom fuglene blir skremt bort fra reiret mer enn en time, kan eggene fryse og årets hekking være bortkastet. Vær derfor oppmerksom på hvor du raster i april og mai. Hvis du ser rovfugl over deg, eller de varsler med skrik, må du ta beina fatt og gå til neste dal og spise niste der. Under finner du beskrivelser av noen av de andre fuglene du kan se i Dovre nasjonalpark.
Boltit (Eudromias morinellus)
Boltiten er en morsom og særpreget fjellfugl. Skal du se den må du opp i 12-1400 moh. Hos boltiten har hannen og hunnen byttet roller. Når hunnen har lagt eggene i et reir på bakken, er det hannen som tar ansvaret for ruging og ungepass. Hunnen har den mest fargerike fjærdrakten og kan tiltrekke seg flere hanner og legge egg i flere reir. Boltiten er svært lite sky, den ligger på reiret til du har kommet helt nær. Blir den skremt løper den bortover bakken og spiller såret. Slik prøver den å lede oppmerksomheten bort fra reir og unger.
Snøspurv (Plectrophenax nivalis)
Snøspurven er den nordligst hekkende spurvefuglen i verden. Den er en liten, tettbygd spurvefugl som lett kjennes på sin svarte og hvite fjærdrakt. Dersom klimaendringene fortsetter, er dette en art som kanskje vil forsvinne fra våre fjellområder.
Heilo (Pluvalis apricaria)
Heiloen er en mellomstor vader med kort nebb. Fjærdrakten har ei grå overside tett overstrødd med grønne, beigegule og noen hvite flekker. Undersiden er mørk. Den hekker i tørre lyngheier med lav vegetasjon, og er lett å se i fjellet.
Dyreliv
I Dovre nasjonalpark finner du et unikt høyfjellsøkosystem med villrein, kongeørn, jerv, ravn og smågnagere i tilnærmet naturlig tilstand. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på leveområdene til villreinen.
Klima
Området har et typisk innlandsklima med kalde og tørre vintre, og relativt tørre somre. Dette bidrar til at det fortsatt finnes permafrost i Dovre nasjonalpark. Permafrosten kan ses som palser på myrene. En pals er en torvdekket haug med iskjerne som ikke smelter. En pals kan bli opptil flere meter bred. Norsk institutt for naturforskning har nå dokumentert at palsmyrene i Norge har minket i utbredelse de siste årene. Årsaken til endringene er knyttet til temperaturøkning, men også økning i nedbør kan være en medvirkende faktor. Palsmyrene anses i dag som en truet naturtype.
Jakt og fiske
Du kan søke om to typer jakt i nasjonalparken – villreinjakt og småviltjakt. Villreinen i Dovre og Rondane er svært sky noe som gjør jakta krevende for jegerne. Villreinjakta betegnes som «hellig» i bygdene rundt nasjonalparken, men for mange er det rypejakta som gir den største fjellopplevelsen. Bestanden av ryper varierer fra år til år og påvirkes av flere faktorer. Alle med godkjent jegerprøve kan søke om både villrein- og småviltjakt på inatur.no.
Forvaltning
Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har eget nettsted.
