1. Hjem
  2. Villrein

Villrein

Villreinen spilte en sentral rolle for de første bosetterne i Norge. Men hvordan står det til med villreinen nå? Og hva kan vi gjøre for å bedre levekårene for fjellets nomade?
a

Meny

NN_logo_Dovrefjell_nasjonalparkstyre_svart

Kontakt oss

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre
Hjerkinnhusvegen 33
2661 Hjerkinn
E: sfinpost@statsforvalteren.no

M

Meny

Ung reinbukk.

Ta hensyn til villreinen

Villreinstammen i Rondane er en av de få opprinnelige stammene i Europa. Bestanden har lite eller ingen innblanding av tamrein, og dyra er svært sky. Det skal derfor lite til for å forstyrre reinen, og de vil ofte oppdage oss lenge før vi ser dem. Derfor skal du alltid trekke deg unna hvis du møter på villrein i fjellet. Dette er viktig hele året, men spesielt på våren under kalving/fostring og på vinteren når tilgangen til mat er begrenset. Ved å skremme villreinen, frarøver vi dem tid som burde vært brukt til livsviktig beiting og hvile.

Les mer om villreinen i Rondane

Rein på vinterbeite.
Reinsbukker løper.

Status for Rondane villreinområde

Rondane villreinområde er langt og smalt, noe som gjør hele området tilgjengelig for dagsturister. Dette har ført til at villreinen har sluttet å bruke store deler av området, som i sin tid ble vernet for å ta vare på nettopp villreinen. I dag forvaltes stammen som to til tre delstammer som er avskåret fra hverandre.

Før den tekniske utbyggingen tok til var Rondane og Dovrefjell-Sunndalsfjella ett stort leveområde for villrein. Området strakte seg fra Sunndalsfjella i vest til Trollheimen i nord, Rørosvidda og Forollhogna i øst og sørover til skogstraktene mot Lillehammer og Hamar. Gjennom året hadde villreinen årvisse trekk mellom ulike beite- og oppholdsområder. Flere store fangstanlegg viser at dyrene trakk gjennom områder, hvor utbygginger og bruk i dag hindrer deres vandring.

Tiltak

Bevaring av villreinens leveområder har lenge stått høyt på dagsordenen i Rondane, og det er viktig å fremheve at det er blitt tatt flere grep for å bedre levekårene for reinen. Regulering av ferdsel på bruk av viktige veger, nedleggelse/flytting av stier og flytting av turisthytter er noen av tiltakene som er gjennomført.

Villreinkalv og simler
Person på jakt som sitter i jerven-duk.

Villreinjakt

Villreinen er en rødlistet art, og for mange høres det kanskje rart ut at vi jakter på rein. Årsaken til at du i perioden fra 20. august til midten av september med stor sannsynlighet vil møte på reinsjegere i Rondane, er bestandsregulering. På grunn av stadige innskrenkninger av villreinens leveområder må vi regulere antall dyr. Dette gjøres for at reinen skal ha nok mat gjennom året, og for å unngå sykdom.

Det fascinerende urdyret

Visste du at reinsdyr er de eneste av de store pattedyra der begge kjønn har gevir? Og at geviret vokser ut (opp mot 2 cm i døgnet) og faller av hvert eneste år? Bukkene har gevir for å kjempe om simlene i brunsten (parringstida) men feller dem når det lir mot vinter. Simlene derimot beholder geviret gjennom hele vinteren, for å kjempe til seg de beste beiteområdene. Reinen er ekstremt godt tilpasset et karrig liv i fjellet og fryser ikke før temperaturen bikker -40 grader. Om vinteren består 40-80 % av maten deres av lav fra bakken og trær, resten består av tørt gress og buskvekster – en kost som ingen andre store pattedyr kunne overlevd på.

Les mer om villreinen i Rondane

Reinsdyr beiter.
Tilrettelagt sti.

Historie

De eldste sporene etter jakt på rein går helt tilbake til siste istid, for 10 000 år siden. I Rondane har jakt og fangst vært drevet i flere hundre generasjoner, og de eldste sporene vi kan se i dag er over 1500 år gamle. Har du øynene med deg kan du se spor etter buestillinger, fangstgroper og større fangstanlegg flere steder i Rondane. De gamle fangstanleggene ligger der reinen ønsker å trekke mellom beiteområder den dag i dag.